– Vi ønsker at viktige pensjonsspørsmål drøftes i årets oppgjør, sa YS-leder Jorunn Berland da hun åpnet YS’ inntektspolitiske konferanse. Senere i dag skal representantskapet vedta YS’ krav i lønnsoppgjøret.

Tekst og foto: Liv Hilde Hansen

– Når det gjelder årets lønnsoppgjør, mener YS det er rom for reallønnsvekst. Vi mener også det må være rom for å ta hensyn til grupper som har blitt hengende etter, gjentok YS-leder Jorunn Berland i sin innledning.

For dette er budskapet hun også tok med seg da kontaktutvalget for partene i arbeidslivet var innkalt til statsminister Erna Solberg for fjorten dager siden. 

– YS vil at viktige pensjonsspørsmål skal drøftes i årets oppgjør. YS er beredt til å gjøre endringer i offentlig tjenestepensjon for de som er født i 1963 og senere, fortsatt Berland.

– NHO har uttalt at de ønsker dialog. Men når NHO avviser pensjonskravet allerede før inntektsoppgjøret har startet, hvor blir det da av denne dialogen? Det spørsmålet stilte jeg også under møtet i kontaktutvalget, sa Berland.

Pensjonsløsningen fra 2009 ikke godt nok tilpasset ny folketrygd
Da den offentlige tjenestepensjonen var tema under tariffoppgjøret i 2009 var partene klar over at løsningen ikke ville bære seg over tid. Det har blitt tydeligere og tydeligere at det er helt nødvendig å tilpasse pensjonsordningen i offentlig sektor til ny folketrygd.

– Også offentlig tjenestepensjon bør støtte arbeidslinja, ved blant annet å få alleårsopptjening og uttaksregler som belønner ansatte som står lenge i arbeid, påpeker YS-lederen.

– YS mener det er grunn til å ta frem igjen kombinasjonsalternativet, foreslått av arbeidsgiversiden under oppgjøret i 2009. Vi mener dette alternativet kan gi arbeidstakerne gode pensjoner, samtidig som det er en bedre løsning både i forhold til arbeidslinja og mobiliteten i arbeidslivet, sier Berland.

– Høyt kostnadsnivå i Norge sammenlignet med andre land
Paal Bjørnestad, statssekretær i Finansdepartementet, påpeker at det er store kontraster mellom norsk økonomi og tilstanden i de andre eurolandene. Det går trått mange steder etter finanskrisen, ikke minst i euro-området. Ledigheten har flatet ut, men på et alt for høyt nivå. I USA er oppgangen noe mer robust og arbeidsledigheten avtar.

I dette bildet klarer Norge seg bra, men Paal Bjørnestad retter likevel en advarende pekefinger under YS’ inntektspolitiske konferanse.

– Vi er mer avhengig av petroleumsnæringen enn før, og mer sårbar hvis oljeprisene skulle falle. Kostnadsnivået i Norge er høyere enn i andre land, i tillegg til at timelønnen har økt raskere hos oss enn i andre land, forklarer Bjørnestad.

– Utfordringene er store for flere næringer. Ikke alle har fått ta del i den gunstige prisutviklingen, legger han til.

– Et høyt lønnsnivå krever at produktiviteten holder tritt. Siden 2005 har veksten i produktiviteten avtatt, samtidig som nivået på lønningene har økt, advarer han.

– Vi har hatt god reallønnsutvikling i mange år. Når lønns- og kapitalandelene har holdt seg relativt stabile i Norge, forteller det oss at partene har gjort en bra jobb i lønnsoppgjørene. Den gunstige økonomiske utviklingen har blitt godt fordelt mellom eiere og ansatte, svarer YS-leder Jorunn Berland.

YS-lederen ber om å bli invitert til Produktivitetskommisjonen
Statssekretær Paal Bjørnestad påpeker at produktivitetsveksten og lønnsnivået må holde tritt – over tid. Produktivitetsveksten på opp. Omkvedet fra regjeringen bør være kjent: Å forbedre, forenkle og effektivisere offentlig sektor.

– Vi sitter ikke med alle svarene selv. Derfor har vi opprettet Produktivitetskommisjonen, sier Bjørnestad.

– Jeg kunne sagt mye om Produktivitetskommisjonen, svarer Berland.

– Jeg er overbevist om at vi kan være gode bidragsytere inn i dette arbeidet. Vi har skoen på, og vet hvor den trykker. Inviter oss til å gi innspill. Det er opprettet en webside, der man kan komme med innspill. Det blir for defensivt, understreker YS-lederen.